onsdag, desember 28, 2005

Så rart..ingen inne på msn. Ingen inne på skype. Hvor er dere folkens?

Jeg er fortsatt her i Brasil. Kom hjem til Vicosa etter juleferie i Sao Paolo til julaften nr 2, en hau med pakker ventet, satte stor pris på det folkens! TUSEN TAKK!

Jeg får gode tårer i øynene når jeg ser hvor mye dere setter pris på meg hjemme. TUSEN TAKK.

Universitet begynner endelig den 16 januar og nå er vi i full gang med å pynte til den store misjonskongressen!

Bursdagen var fantastisk i palmer, varme kilder og mye god mat (brigadeiro ;) Å fylle 19 år og bli voksen er å vaske to ganger frivillig opp på din egen bursdag, leke i et badeland, ta magesuget, og slikke brigadeirosjokolade av fingrene :P

Julen feiret jeg sammen med et misjonærpar her (tantå og onkelen t Anja) og deres helt helskjønne små barn. Første jula jeg liksom var den voksne...hmm..merkelig..Takk til dere!

onsdag, desember 21, 2005

Til dere som er glad i meg, men som ikke er kristne

Det viktigste i livet mitt er Jesus. Han er grunnen til at jeg er her nede i Brasil. Selv om det er vanskelig er Han den jeg prøver å bruke tiden på her nede. Hans ord prøver jeg å følge. For meg er ingenting viktigere enn å se deg og andre som ikke er kristne få møte Jesus og leve det livet jeg tar del i med ham. Og dette har jeg tenkt å fortsette med. Dette er livet mitt!

Du som ikke er kristen, hva tror du egentlig om meg? At jeg er splitter pine gal? At jeg sløser vekk hele livet mitt på en mann du ikke en gang tror finnes. (Hva eller hvem ”sløser” du livet ditt bort på?) Eller tror du kanskje at Jesus finnes? Du bare gidder ikke ta et standpunkt. Eller kanskje har du ikke tenkt på det? For du føler deg ikke kristen. Du er ikke den typiske gå i kirken personen.

Men hva tenker du om meg?

Som akkurat nå ødelegger hendene mine (som jeg har gjort så mange ganger før) for å prøve å la deg se hvem Jesus er. Og at han er der for deg også. Er jeg splitter pine gal? Ødelegger favoritthobbyen min, ca halvparten av mine jobbmuligheter for å få deg til å tro Jesus.

Hva tenker du om meg?

Hva tenker du om den menigheten jeg besøkte i dag. Inne i favelaen (slummen i Brasil). Hva tenker du om rusmisbrukeren fra favelaen som ”tilfeldigvis” kom på en gudstjeneste, ble kristen og nå driver et hjelpearbeid for andre som lever i slummen. Hva tenker du om barna som ikke spiser annet enn de få måltidene de får i hjelpearbeidet kirken driver? Tenker du at de alle er splitter pine galne?

Hva tenker du om meg?
At det er bra at hun har noe fylle livet sitt med. Bra for henne at hun er kristen. Men det betyr vel ikke at jeg må være det. Vel, Jesus døde ikke bare for meg, Han døde for deg også. Tro det eller ei så finnes det faktisk sannheter som gjelder for alle.

Hva tenker du om julen? Er vi alle splitter pine galne som feirer en gutt som ble født for 2000 år siden? Som snur hele verden på hodet, baker kaker og tenner lys og synger julesanger. For du tror jo ikke at han ble født? Eller tror du det?

Kanskje tror du bare han var en klok mann som vandret rundt på jorden? Men at han lever i dag blir for sprøtt? Jeg synes det er ganske sprøtt at du lever i dag også! At jeg lever. At noen fant opp tv-en. Hvordan i all verden kom de på det? Men at noen fant opp deg (eller vent litt…du tror vel ikke det) er jo enda mer merkelig.

Jeg syns det er rart at en klok mann som kom med så mange gode leveregler som Jesus hevder at han er Guds sønn uten at det er sant. Hadde noen sagt det samme i dag hadde jeg nok syns han var galen. Nei, det er mye jeg ikke skjønner. Derfor tror jeg på Gud. Derfor tror jeg på Jesus.

Hva tror du?

For hvis du egentlig tenker deg om, og egentlig tenker at jo, det høres jo egentlig ikke så splitter pine gale ut at det er en mening med oss. At det finnes en Gud. At Jesus døde for våre synder. At vi aldri kan bli perfekte. Ja da sier jeg bare, velkommen til Guds familie! Du er kristen! Akkurat nå holder Gud en stor fest i himmelen for deg! Jeg er villig til å være med hvis du deler det med meg. Det trenger ikke være mer komplisert enn det. Å si, ja Jesus jeg tror. Samtidig som det er det største valget du noen gang kommer til å ta.

Er glad i deg også! Uansett!

søndag, desember 11, 2005

Reise nå ei uka t Rio samen med Frode, min lærer fra Hald. Reise etterpå til Sao Paolo (staten) for å feira jul me tantå m familie t Anja. Så blir vel ennå mindre kontakt framøve,.... men alt går for tiå VELDIG BRA: og viss någen mottar litt deppete julakort e d bare for d eg va veldig forkjølte sjuge når eg skreiv de...men d går bedre nå ;) Så god jul folkens!

tirsdag, november 29, 2005

en liten rapport...



Vi skulle vært 8 elever fra Hald i Brasil, nå er vi bare to igjen. I dag reiser Astrid hjem på grunn av at hun aldri følte hun var rette jente i rette jobb... (kort fortalt...)

Det er fullt mulig å ta på seg to linser på et øye, fullt mulig å fordele godene veldig urettferdig, men det funker dårlig. En ser ingenting.

Det er fullt mulig å vaske penger i vaskemaskinen.

Jeg har begynt å like tomat...og er avhengig av salat og grønnsaker...

Det er fullt mulig å sove 7 timer på to netter, selv om jeg var utrolig trøtt

Å dusje er det viktigste en kan gjøre i Brasil

I helga var vi i Belo Horisonte, 3 millioner innbyggere. Knallstort kult billig marked! Ønskeliste fra dere hjemme tas i mot med takk!

Var på fotballkamp med 40 000.

Skal ha innfillkurs med Frode om to uker ca. Gleder meg!

God bless u all!

Noen som forresten kan gi meg en god forklarelse på hva "velsigne" egentlig betyr?

fredag, november 25, 2005

tanker...

Jeg sa jeg reiste til Brasil uten forventninger. Det var bare noe jeg sa. Forventninger har du alltid. Jeg så får meg et liv der jeg fikk oppleve fattigdommen. Der jeg fikk se at en ikke trengte bil, pc og en tykk lommebok for å glede seg. Der jeg fikk se at livet handler om andre ting enn materialistiske Norge.

Men her sitter jeg, i en kongefin leilighet. Eneste jeg savner er et strekklaken som ikke glir av madrassen hver natt, ellers har jeg alle fasiliteter og mer til som jeg hadde hjemme. Og i favelaene har de TV og playstation. Noen i alle fall. Jeg skal ikke si at det ikke er fattigdom her, for det er det. For eksempel jobber vi med fattige barn i Rebusca med fillete klær og havajanas for 30-40 kroner som er så slitte at jeg bare vil kjøpe nye til dem fordi de er så billige. Samtidig har jentene jeg bor med minst 10 par sandaler hver, og jeg kjenner ingen som snakker mer om kjekke gutter (eneste norske ordet de kan...men uansett!) og diller og daller og pynter seg mer opp enn brasilianske jenter. Å ta seg godt ut er visst et behov for alle mennesker. Det har vi lært her.

Av og til dukker en kvalmen tanke opp i meg at folk her nede bare måtte vært litt mer fattige. Slik at vi hadde følt vi var litt mer til nytte her.

Kanskje har jeg ikke lært så mye av det jeg forventet. Men jeg har lært noe annet. Jeg har lært hvor utrolig bortskjemt jeg er ikke. Ikke på grunn av penger og sandaler, for jeg har opplevd at livet handler ikke om dette (heldigvis), men bortskjemt på muligheter og andre rare saker og ting som du hjemme tar så alt for gitt. Hjemme kunne jeg språket. Hjemme har jeg en drøss med venner, både gode og bekjente. Hjemme er det ikke noe problem å bli kjent med mennesker som ikke er kristne. Hjemme er det mulig å engasjere seg. Hjemme har jeg alltid mye å gjøre. Hjemme tenker jeg, hva kan jeg bli? Jeg kan bli alt mellom himmel og jord! Her er det annerledes! Her er det vanskelig å være ny i et nytt land. Her gjør folk ingenting. Her har streiken på universitetet pågått i 3-4 måneder. Her får bare 7 % av befolkningen studere. Her jobber mange med å pakke matvarer i poser, fylle bensin for folk, eller veie middagen min på en restaurant.

En gang skrev jeg dette diktet:
Det unike puslespillet.
Vi er alle forskjellige, unike, enestående.
Hver og en av oss er en like viktig del i det store puslespillet.
Og det er ikke hvilket som helst puslespill det er snakk om,det er Guds enestående skaperverk.
Et skaperverk med mennesker, dyr og natursom alle er så utrolige i seg selvat vi vanlige mennesker ikke en gang kan forestille oss dens dimensjon.
Men ingen ting av dette kunne vært så vakkert hvis det ikke hadde vært for akkurat deg.
Akkurat som et puslespill blir ufullkomment uten alle brikkene,blir skaperverket ufullkomment uten deg.
Derfor er alle like viktige brikker i det store puslespillet.
Malere er like viktige som frisører,professorer er like viktige som søppeltømmere,og husmødre er like viktige som politikere.
Brikkene i et puslespill er også forskjellige.
Noen er bare grønne og hører til mitt inne i en busk,mens andre brikker har motiver av vakre blomster og edelsteiner.
Likevel ser bildet like ufullkomment ut uansett om det er en blomsteller en grønn brikke som mangler.
Alle har vi en oppgave, en mening ned livetsom er med på å utvikle verden.
Sammen er vi sterkest,men bare som forskjellige individer.
Hver og en av oss har noe eget viktig å bidra med til den store verden,
Så vi er forskjellige og godt er det.
Et puslespill med bare like blomster er ikke fullkomment,heller ikke et samfunn med bare politikere.
Derfor er det så viktig å respektere de som er annerledes,for de er like viktige for helheten som en hver annen.
Men så gjelder det bare å finne meningen med livet da…

En gang skrev jeg dette. Så mange ganger har jeg sagt noe lignende. Men jeg har innsett at selv om jeg har disse ordene godt plantet inn i hjertet og hodet og resten av kroppen...så er de likevel ikke en del av meg. Greit nok at jeg vil respektere de som pakker varene i posene. Men jeg ville aldri gjordt det selv. Selv vil jeg helst ikke være den grønne brikken som ser så ubetydelig ut...men det er flott at noen andre kan være det... Men når jeg er her er jeg kanskje en slik grønn brikke som har vanskelig for å se hvorfor jeg er her. Når jeg er her, opplever jeg at kanksje er det lite jeg kan gjøre. Men ikke bare jeg, jeg opplever at puslespillet mitt er sannhet. For alle kan jo ikke ha en jobb som prøver å redde verden. Samtidig vil jeg ikke miste tanken på at vi alle faktsik kan gjøre noe. For det tror jeg vi kan... Har bare ikke funnet ut helt hva ennå. Men det kommer nok... Har vel noe med kjærlighet å gjøre. At vi alle kan elske de rundt oss. At vi alle kan elske Gud. At vi alle kan være lys for Han og ære Han uansett hvor vi er og hva vi gjør.

Jeg ba om utfordringer, jeg har fått det. Nå skal jeg vokse på dem. Nå kan jeg kanksje hjelpe noen ikke bare utifra fine ord og tanker men utfra egne erfaringer. Det er jeg glad for! Må bare komme opp på toppen selv først og se at det er mer enn bare ord og tanker.

torsdag, oktober 20, 2005

Hei alle sammen!
Alt går fortsatt fint. Gleder meg til å komme litt mer i gang men. Takk for alle mail og raporter. Jeg har nå fått brasiliansk simkort, så viss du vil sende meg en sms er nr: +553192723726

Helst ikke ring til dette nr, fordi jeg tror mobilen er litt ødelagt, hører nesten ikke når noen snakker til meg. Vil du snakke meg meg, send en sms og vi kan snakke sammen på skybe over internett, bare til å laste ned d gratis med en gang. Sparer også hendene mine for mye smerte å snakke der. Kjøp en mikrofonheadsetting for ca 100 kr, og det er perfekt!

Adresse komme seinare.

Tudo bem!

mandag, oktober 17, 2005

vicosa



Vicosa

Vi var litt redde da vi satt i de komfortable bussetene på vei til den lille plassen vi skulle tilbringe våre neste seks måneder. Det er et universitet der, men ingenting annet, sa folk til oss. Samme morgen hadde vi forresten spist honning med maur, som vår siste hilsen med Rio. Dessuten visste vi ikke om noen egentlig kom å hentet oss der, fordi vi ikke helt hadde fått kontakt med noen i Vicosa.

Men Vicosa er fantastisk. En ”liten” by med ca 70 000 innbyggere, koselige gågater, et marked, en elv med gress og trær rundt og utrolig mange fantastiske mennesker som møtte oss på busstasjonen med kyss og klemmer. Her er det bare et kyss i motsetning til to i Rio, men en desto bedre klem i tillegg.

Ca en halvtime å gå (på en humpete grusvei inni skogen som får oss til å føle oss i Afrika) fra den ”lille” byen som jeg tror jeg etter et par måneder vil være ok kjent i, bor vi. På CEM, (som ligger i grønne, vakre omgivelser med en stadig summende lyd av noe de sier er frosker og fugler) et ”internat” for ca 15 misjonsstudenter og oss. Jeg og Anja ligger på rom med Paola som for så vidt ikke snakker engelsk, men det er utrolig hvordan en kan kommunisere ved hjelp av kroppspråk, tegnspråk, portugisisk, spansk, engelsk og en ordbok. For ikke å glemme Anja og Mel som er oversetterne våre, Anja fra spansk, siden hun snakker dette ca tre ganger bedre enn meg, og Mel som er fra England og har studert portugisisk og spansk i to år og skal være i Vicosa seks måneder for å snakke portugisisk. Nå lærer hun selvfølgelig også litt norsk av oss (Hva skjer a?) og vi har fått en skremmende, men søt, britisk aksent av å alltid snakke engelsk med henne.

Universitetet er kjempefint, rommer ca 10 000 studenter som nå er mer eller mindre borte vekk fordi lærerne streiker. Forhåpentligvis kommer de snart tilbake, og da skal vi mest sannsynlig flytte fra CEM til hver vår studentbolig. Sånn ellers skal vi ha portugisktimer tre ganger i uken på CEM, jobbe i Rebusca-prosjektet som er et hjelpeprogram for fattige barn og unge 3 dager i uka, hjelpe til med å arrangere den store misjonskonferansen i Vicosa i j
anuar og etter hvert lede bibelstudiegrupper på engelsk. Så mye mer vet vi ikke, fordi en ikke planlegger så mye i Brasil, generelt sett må vi ta alt så det kommer, og som regel kommer de fleste litt for sent også…for eksempel to og en halv time… Men det ser ut som jeg skal få fortsette med både karate og teater, så det blir supert!

Sånn ellers tror jeg jeg har hatt den lengste uken i mitt liv, vi fatter ikke at vi bare har vært her i en uke, vi har opplevd så utrolig mye at det virker som en evighet siden vi var hjemme i kalde Norge. Og på denne uken har Anja og Astrid og de fleste brasilianerne oppdaget hvor blond jeg er. Men det er jo ikke alltid like lett å åpne fremmede dører, har flippfloppen på rett fot og ikke nevne navn høyt når vi snakker på norsk. I helga har vi nemlig vært på en ABU konferanse, der vi brukte hele lørdagen på å høre på portugisisk som vi ikke forstod noen ting av..så det var nokså kjedelig…men vi hadde det morsomt og da, som for eksempel da Glaucio spurte om det var vanlig i Norge å gå med flippfloppene på feil fot, fordi jeg hadde klart å ta de på feil fot.. Eller da alle lo av meg fordi jeg aldri står i ro med føttene. Og har dere andre lagt merke til at jeg alltid bruker lang tid på å åpne dører?

Det er ca 30 grader her tipper jeg, og vi føler aldri at vi blir skikkelig reine når vi vasker oss i kaldt vann og ofte uten såpe. Føttene er konstant skitne og jeg har selvfølgelig fått en ny betennelse, denne gangen over øyelokket. Det startet med at jeg våknet av at det var litt hovent, men nå er det skikkelig rødt og hovent og det kommer litt veske ut av det. Så i dag har jeg, etter råd fra Glaucio som er sønn av en doktor, kjøpt en slags antiinfeksjonsalve (dexafenicol) på apoteket og smurt på. Det er ikke så vondt, og andre som har hatt det sier det går over av seg selv etter en stund...har nå hatt det 4 dager…men jeg tror det går bra…

Mat er forresten utrolig billig her. Ti kroner for en middag!! Men klær er ca samme pris som i Norge…

Takk for alle mailer, sorry at jeg ikke svarer pga hendene, men prøver å svare felles på bloggen

God bless you!

tirsdag, oktober 11, 2005

mer rio

Jeg sitter i en bil i Rio de Janeiro. En by med tre ganger Norges befolkning ++ noen millioner. Foran meg sitter to brasilianere fra Sao Paolo, en bare enda større by. De har feiret jul på Ålgård! Sarah snakker norsk. Hun har også vært på Hald. Hun og forloveren kom her til Rio for å oppvarte oss. Det har vært to fantastiske dager!

Verden er liten altså. Men Rio er stor. Vi kjørte oss vill i to timer før vi endelig fant fram. Det er så mange inntrykk at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vi har sett Jesus. Altså statuen. Sånn ellers møter vi Han hver gang vi ber før maten. Vi har sett Rio ovenfra. Den er stor. Høye bygninger. En svær gravplass. Favela (Slumområder). En innsjø. En strand med seilbåter. Sukkertoppen. Skoger. Fjell. Strender. Vi har sett Rio innenfra. Store kjøpesenter. Varme. Crazy tut og kjør trafikk. Selgere og sjonglerende gatebarn blant bilene. Favelaen. Vi besøkte en liten Favela. Mellom de rikes høyblokker og i fjellene er det tett av slum. Fallferdige bygninger i alt fra papplater til murstein, bygget i hytt og vær oppå hverandre, tett inntil hverandre uten noen som helst forskrifter. (regler er forresten noe brasilianere for det første ikke vet noe om, for det andre ikke bryr seg om) Når regntiden kommer faller noen av de falleferdige bygningene sammen og mange mennesker dør. Utenfra ser det litt kaotisk bygd ut, men også litt koselig. Vi besøkte en av de bedre Favelaene og det var virkelig rart. Inne i ”husene” har de tv og steroanlegg. I det ene var det utrolig vakkert pyntet for et barnebursdagsselskap. Et stort bord fylt av konfetti og pynt, kaker og snop, et mye større bursdagsselskap enn jeg noen gang har hatt. En liten gutt satt og spilte playstation. Disse områdene har et helt spesielt fellesskap. Mange vil ikke ut av det. De vet ikke at det finnes et annet liv. De får det de trenger av tigging. Ikke alle tigger heller. De jobber med å feie gatene, parkere biler eller fylle bensin.

Det er mange mennesker i Rio. Og mange jobber. Rike mennesker har hushjelp for å hjelpe noen. Noen jobber med å parkere biler. Tette lukeparkeringer, nå har jeg sett hvordan det virker. De bare skuer bilene litt frem og litt tilbake, og så går det fint… (jeg hadde fortsatt aldri klart det…)

Hvert slumområde kjemper mot hverandre. Lager kostymer til karnevalet. Av og til kan jeg høre pang pang…Lurer på om det er slumområdene i nærheten som skyter på hverandre…de gjør visst det…

I dag var vi på en gudstjeneste med 14000 mennesker. Folk stod langs veggene og de hadde ekstra rom med tv-skjermer. Det går 30 0000 mennesker i menigheten, ca 10 000 på hver av de tre gudstjenestene på en søndag. Den største i Brasil. Grunnen er at menneskene her er fattige. Veldig fattige. Denne kirken lover dem at de vil få mye, så lenge de gir det de har. I en time pleier de å be om penger. De driver litt hjelpearbeid, men samtidig er lederne stinn av penger. Mennesker står med løftende armer. Pastoren skriker ut bønner om velsignelser til det fattige folket. De løftende armene knytter seg og slår ut i lufta. Føttene tramper. Ansiktet skriker etter hjelp. Universal kirke. Vi vet ikke hva vi skal tro… Hvordan kan vi dømme? Hvordan kan vi ikke dømme? Er dette av Gud? Eller er det bare mennesker onde manipulering og pengegriskhet. En kirke med hovedmål og gi menneskene biler og en god kone, i stedet for å prise Gud? Falske profeter? Men mennesker blir jo frelst…

Vi har vært på stranda. Overalt vi går kommer små gutter, gamle koner, ungdommer, butikkdamer og gamle menn og forteller oss hvor vakre vi er. Er ikke sikker på om jeg liker det. På den ene siden gjør vi alt for å se fine ut, på den andre siden er det ikke gøy å føle at folk stirrer på deg fordi du har blondt hår, noe veldig få mennesker her har utenom lille meg. Vi har spilt fotball med brasilianske gutter. Vi har drukket kokosmelk fra en kokosnøtt. Det smakte ikke kokos… I alle fall ikke sånn hvitt kokospulverkokos som vi har på skolebollene. Og melka var blank, ikke hvit og tykk. Smaken var egentlig ganske nøytral… Positiv god overraskelse.

fredag, oktober 07, 2005

Rio de Janeiro



Naa sitter jeg i en superfin leilighet i den kjempestore byen rio. Klokka er halv elleve brasiliansk tid, halv 4 i min tid. Jeg er troett, har reist i et dogn og har ikke sovet alt for mye paa flyet. Trafikken her er crazy, ikke noe 40 her nei gjennom byen, 5 felt i 80 med masse selgere som selger popcorn og snop til biler i ko, joda, funker fint det... Her er det alt fra slum, fotballbaner,butikker med kanarifugler, hester, en sommerfugl og en salamander, luksus, slott, byggeplasser, fabrikkpiper, fotballspillende mennesker, stadioner i rosa og gule blasse farger og shellstasjoner. Alt har gaatt veldig bra, og vi har det fint. Legger ut noen bilder fra rio og Paris, hvor vi i gaar ventet 5 timer paa flyet. Vi var nesten helt alene paa en svaer flyplass som minnet om en fremtidsby med veier og broer og ja...i det hele tatt :)

26 grader og overskyet. Superkoselige folk!!

flytur

Jeg sitter på Gardermoen, Oslo. Flyet er en time forsinket. Alle menneskene, alle høytalerbeskjedene, alle sommerfuglene i magen gir hodet mitt en lettere skallebank. Venter. Det er det vi gjør. På det ukjente. I et døgn skal vi reise fra det gode, trygge, kjente. Fra mors klemmer, fra familien og venner, fra donald, fra Hald, fra menigheten, fra alle de jeg er glad i, fra alle de som er glad i meg, fra 4 grader og fra gulosten. Jeg kunne remset opp i en evighet alt jeg reiser fra. Alt jeg kommer til å savne. Akkurat nå vet jeg bare hva jeg reiser fra, derfor er det trist. Derfor er det tungt. For jeg vet ikke hvor jeg skal hen. Jeg bare reiser, og venter. Venter.

Det har aldri gått opp for meg hva jeg gjør. Ikke før jeg satt på flyet fra Sola til Gardermoen med morgenkvalmen godt tilbake. Da fikk jeg plutselig en klump i magen. Jeg reiser bort. Bort fra alt. Jeg skal være vekke seks måneder. Seks lange måneder. seks måneder, tre knips.

Jeg skal til Brasil. I det minste løper jeg ikke, som stressende forretningsmenn på flyplasen. Jeg tror alt er ordnet nå. Det har vært mye som jeg har måttet ordnet.

Jeg måtte betale 200 kr i overvekt fra Sola til Gardermoen. 30 kg. Plutselig veide bagasjen litt mer enn hjemme. Forståelsen for at jeg tross alt skal være vekke i 6 måneder og skal videre til utlandet der jeg får ha med 30 kg fantes ikke. Vi var litt uheldige, men jeg vet hvordan det er å jobbe. Ufornøyde gjester som du, som en stakkar arbeider faktisk ikke kan gjøre noe for å hjelpe. Du må følge reglene. Bare kjipt at de som kom en halvtime etterpå slapp unna med 27kg og 2 kollier i håndbagasjen, hvorav Astrid tidligere måtte sende håndbagasjen (som var like liten som min) og måtte derfor betale 400 i overvekt.

Nei, det er dyrt. Men jeg skulle jo sløse, ikke sant far? Tax free er 3 kroner billigere enn vanlige butikker. Vi fikk nesten ikke tak i chips. Jeg har kjøpt mye mat. Internett på Gardermoen koster å koble seg til. Pengene flyter.

Jeg må minne meg på mottoet mitt. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting! Hva betyr det om bagasjen forsvinner så lenge jeg har Gud? Hva betyr det om 200 kr forsvinner der og 33 kroner forsvinner her så lenge jeg har Gud? Jeg må hele tiden minne meg selv på hva som er viktigst her i livet. Det handler ikke om bagasjen. Det materielle tvinges på meg fra alle tanker, ødelegger meg. Gjør at jeg bekymrer meg. I natt la jeg meg med denne erkjennelsen:

Jeg var bekymret for reisen. Tenk hvis noe forsvinner. Tenk hvis jeg glemmer noe. Tenk hvis alt blir stjålet. Herren er min hyrde. En hyrde ja…jeg har alltid tenkt at en hyrde går foran å leder meg, men så forstod jeg en dag at en hyrde går bak meg. Går bak og jager meg. Som en sauesamler i Sirdalen. Men hvis jeg går feil, springer hyrden etter meg og jager meg inn på den rette veien igjen. For det er slik det er. Jeg ser ikke Gud klart foran meg, jeg følger ikke hans trygge rygg. Jeg går uti det ukjente, men jeg kjenner at Gud er bak der og driver meg. Jeg vet ikke om jeg er på rett vei, for jeg kan ikke se Ham foran meg. Jeg må bare stole på at Han går bak meg. Og at Han springer etter meg hvis jeg går feil. Og at han fører meg til de grønne enger, for så og til slutt føre meg hjem.

Men mens jeg hang meg opp slik i den første strofen av yndlingsverset mitt (vet at det egentlig er omvendt…første verselinje i yndlingsstrofen…) glemte jeg siste delen. Glemte jeg at jo, jeg mangler ingenting! Og så gikk det opp for meg, jeg mangler ingenting! Husk det Eli! Og så tenkte jeg på et annet bibelvers. Vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Og husk hvordan Gud tar seg av de forgjengelige liljene på marken, hvordan skal han da ikke ta seg av meg. Og så sovnet jeg i fred. Slapp unna den typiske sommerfugler i magen natta der alle bekymringene vokser til store monster, og sov trygt i Guds ord. Etter en liten bekjennelse da, jeg trenger faktisk Guds ord. Det er ikke noe jeg leser bare fordi jeg er kristen og derfor bør lese i bibelen. Men Guds ord gir meg virkelig næring, fred og ledelse. Selv om det av og til kan være et ork, merket jeg at jeg hadde vært borte fra bibelen noen dager.

torsdag, september 01, 2005

tanker...

Jeg har tenkt mye. Mye på den siste bloggen jeg skrev. Tenkt at kanskje gikk den på grensen av hva en skal dele for hele all verden. Selv om jeg er mest redd for å dele den med mine nærmeste. Tenkt, at kanskje vil den bekymre andre mer enn den letter trykket for meg selv.

Derfor vil jeg si: Vær ikke bekymret! For jeg er ikke bekymret. Jeg har det egentlig bra, men som alle andre har selv ikke jeg det alltid bra. Og når jeg ikke har det så bra trenger jeg å få uttrykk for det. Om den beste måten er å gjøre det for all verden på bloggen, kan sikkert diskuteres, men nå har det seg nå en gang slik at jeg elsker å skrive, og det er ved skrivingen jeg får ut mine egentlige tanker på. Se på det som et slags kunstnerisk uttrykk, og gjør som Marthe, skrøyt av meg fordi jeg er flink til å skrive, be for meg, men vær aldri bekymret for meg, for jeg har Gud med meg.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.

4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.

5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.

6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

Så jeg har det godt, samtidig som at jeg ikke alltid har det like godt. Poenget er at jeg har Gud med meg. Gud gjør ikke livet mitt smertefritt, livet mitt er ikke smertefritt. Gud gjør ikke livet mitt perfekt, livet mitt er ikke perfekt. Gud gjør ikke meg perfekt, jeg er ikke perfekt. Men han er med meg når jeg har det vondt, selv om jeg ikke alltid føler det slik. Han tilgir meg når jeg synder. Han elsker og trøster meg, veileder meg og tar vare på meg. Akkurat som familien min gjør det, akkurat som vennene mine gjør det, jeg må bare takke dere alle sammen, dere har vært fantastiske mot meg alle sammen og hjulpet meg gjennom en tøff periode.

Men jeg har behov for å være ærlig. Jeg har behov for å fortelle at heller ikke mitt liv bare er en solskinnshistorie. Når mennesker skrøyter meg opp i skyene og kaller meg verdens snilleste, kaller meg en engel, kaller meg sterk, får jeg delte følelser. På den ene siden blir jeg glad, takknemlig til Gud for at Han har påvirket meg, pusset opp inni meg og gjort meg snill og god. På den andre siden blir jeg lei meg, fordi jeg kjenner ikke meg selv igjen. Intet mennesket er perfekt, jeg er ikke perfekt. Og hvis mennesker tror det om meg, er jeg redd jeg bare viser dem en maske av hvem jeg egentlig er. Jeg er redd jeg gjør som jeg så ofte gjør. Viser mine gode sider og holder trygg avstand til situasjoner som kan røpe mine mørkere sider. Jeg tør ikke være hundre prosent ærlig, men har visst nok blitt veldig flink til å spille. Når til og med min bestevennine sier til meg, du har ingen komplekser du, Eli, da blir jeg redd for at jeg har spilt et spill til og med for mine nærmeste. Selvfølgelig har jeg også komplekser! Selvfølgelig er også jeg lei meg til tider! Selvfølgelig er også jeg sur på folk! Selvfølgelig har jeg mange sider med meg selv som jeg helst ikke vil skal komme frem i lyset!

Spørsmålet er kanskje hvor mye av det skal komme frem i lyset? Har jeg lov til å ha visse ting privat for meg selv? Finnes det noen private ting som faktisk ikke en gang dine beste venninne vil ha noen interesse av å vite om. Eller skal et vennskap kunne tåle alt om hverandre, fordi vi trenger å være ærlige, fordi vi trenger å få utspinn for tanker og følelser, og at venner bare må tåle at en av og til får høre noe som ikke akkurat er oppbyggelig for en selv, men som en som venn liksom bare må høre... Merker at jeg fjerner meg fra kjernen nå, for poenget er jo ikke hva venninnen(hvor mange n-er er det i dette ordet da?) tåler å høre, det er vel mer snakk om hva jeg tør å si. Og egentlig tror jeg ikke problemet for meg er hvor jeg skal stoppe heller, jeg bør i det hele tatt først konsentrere meg i å begynne, fordi jeg merker at jeg er svært dårlig til å i det hele tatt bevege meg ut av komfortsonen min og tørre å være ærlig. (og å være ærlig på blogg teller ikke, det er en pingleløsning, som jeg unskylder med min skrivetrang :p)

Samtidig så føler jeg at jeg tenker litt for mye på alt dette her. Tenker utrolig mye på hvordan jeg kan oppføre meg slik at jeg virkelig er god mot folk. Slik at jeg elsker min neste som det står så fint i bibelen. Og så kjenner jeg til min store fortvilelse at jeg stresser for mye med dette. Jeg sliter med å leve i nåden, sliter med å godta at jeg ikke kan bli perfekt, sliter litt med å godta at jeg er nødt til å gjøre feil, og selv om jeg vet at jeg får tilgivelse, selv om jeg vet at jeg er nødt til å gjøre feil av og til, så HATER jeg å gjøre å feil.

Men, hehe, ja Audy, det går an å tenke for mye, og kanskje gjør jeg det, men jeg liker det også ;) Og husk å ikke være bekymret for meg, for selv om jeg tenker mye, er jeg glad også, sånn egentlig. Men før hendene streiker, øynene lukkes og tiden går ut må jeg vel kanskje fortelle om det jeg egentlig ville dele med dere. Typisk det vonde som har skjedd disse dagene. Typisk foten min, som gjennom de siste to ukene (kanskje spesielt den siste) har opplevd meningen av ordet akkilleshæl. Den har nemlig vært gjennom en fotvorte evt. liktorn med betennelse bak liktorna, altså langt inne i foten, noen som verket ganske mye ca hele tiden i ca en uke og generelt gjorde at jeg fikk lite søvn og litt for mye smertestillende ibux og paracet som ikke hjalp. Mandag fjernet jeg hele greia hos doktoren (noe som i og for seg var en halvtime i smerte og tårer), og som en reaksjon på alt dette (evt. på vaksinen..) har jeg vært slapp og trøtt og kvalmen de tre siste dagene, fått pencilin og har altså et hull som er 3-4 mm dypt og 1 cm i diameter stort i hælen min, hvor legen har plassert en sølvbit (jepp, typisk gull, sølv, bronse :P) for at det forhåpentligvis skal gro inntil jeg reiser til Brasil 6. oktober. Så nå må jeg gå til legen hver 3.dag framover, og etterhvert en gang i uken...

Det er litt stress, men det går som sagt fint! Men jeg blir veldig takknemlig om dere ber litt for foten min, at det ikke må bli mer betennelse i den, og at jeg snart må kunne gå på den, og at jeg må bli "friske i fishen" så far seie d :P

2.korinterbrev 1,3 og utover:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst! 4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. 5 For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. 6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle. 7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

søndag, august 28, 2005

avhengig...

Naiv som jeg er, tror jeg jeg har beveget meg inn i en pillenarkomans liv, eller måte å tenke på. Jeg tror jeg forstår suget etter mer, suget etter noe smertestillende, suget etter noe som bare kan få det alt vekk! Eller kanskje ikke...kanskje er jeg bare svak...

Ja, jeg er svak. Og i min svakhet, i mine våte tårer roper jeg på Ham. Jeg repeterer Hans trøstens ord inni meg. Leser dem på vegggen. Lappene med de trøstende ordene fra Ham. Vær ikke bekymret. Legg din vei i Herrens hånd. Han vil ha omsorg med deg. Han er din styrke. I din svakhet er Han sterk. Jeg tvinger disse trøstende ord til å bli gjeldende i meg. Til å stole på dem. Tro på dem. Slik de blir sanne. Slik at smerten forsvinner.

Den grusomme smerten! Kroppen min rister. Jeg puster tungt. Klamrer meg til dyna mi. Er så trøtt så trøtt. Jeg snur meg i senga. Igjen og igjen. Bytter mellom de tre forskjellige stillingene der foten ikke berører den myke madrassen. Prøver å puste rolig. Prøver å sove. Tårene renner. Nasen renner. Jeg er så trøtt! Kroppen min lengter etter søvn. Etter hvile. Jeg roper til Jesus!

Jeg vet så godt at Han er der. Jeg vet så godt at han vil meg godt! Jeg kan alle frasene. Men hvor er Han? Hvor er Jesus? Hvorfor kjenner jeg ikke hans myke fingrer stryke meg over kinnet? Slik som min mors! Kjærlighet. Det er kjærlighet! Jeg har en utrolig familie!

Så jeg står opp. Svelger noen piller og går like urolig til sengs. Hvorfor kan ikke alle de fine ordene mine bli virkelighet?

Det er foten min. Den har verket mer eller mindre konstant i 4 dager nå. Den hindrer meg i å sove. Hindrer meg i å bruke den verdifulle tiden sammen med Gud. Hindrer meg å gjøre alle de tingene jeg vet jeg bør og må gjøre, bare fordi jeg synes synd på meg selv. Jeg orker ikke, for det er så vondt. Hard hud. Liktorn. Infeksjon. Betent væske. Hoven. Rød. Tykke tær. De er ganske søte da. Smerte.

Jeg tåler det ikke. Jeg tenker, hvordan har en narkoman det? Kanskje med dype, psykiske sår? Ute på gaten. På en tynn, gjennomvåt papplate. I det minste ligger jeg inne i varmen. Under en myk dyne på en god madrass. I det minste har jeg Jesus på innsiden, selv om det ikke alltid føles slikt. I det minste har jeg et fantastisk, velsignet, utrolig gøyalt liv! Ikke rart at det tar piller. Ikke rart at de ikke klarer å slutte.

Tror ikke det er noen jeg beundrer mer enn de som klarer å komme seg ut av det!

søndag, august 21, 2005

Hald

Jaja, da var jeg plassert på Hald Internasjonal senter. Legg merke til de to siste ordene, de betyr at jeg må snakke engelsk!! HJELP!! Hehe, akkurat den delen der er litt skummel. Det er nemlig ca 10-20 utenlandske studenter her fra Brasil, Afrika og Thailand, og for å inkludere dem går mesteparten av undervisningen på engelsk, og det skal visstnok småsnakket også gjøre... :S Engelsk er ikke akkurat min sterkeste side (men det vet dere jo :P) men det skal nok gå greit, håper jeg...

Her er det nemlig supert! Utrolig koselig folk! Fint vær! Fin strand, der jeg forøvrig ble kastet uti vannet med klær på av et par gutter fordi jeg visstnok nevnte at det er gøy med tang og tare krig! Men det er det jo, så vi hadde tang og tare krig (endelig :P) og det var faktisk veldig gøy! Om kvelden danser vi afrikansk eller brasiliansk dans og leker blant annet samurei :D eller spiller spill! Sånn ellers prøver jeg å lære meg litt portugisisk av de fra Brasil...noe som etterhvert går fint tror jeg...En av de som er her, en fra Thailand, som jeg aldri helt får fatt i navnet på, men det betyr visstnok popcorn, så vi kaller han bare det :P Men han altså, skal til Ålgård og jobbe med Lisa i Berland menighet! Funny bunny :P Noen av de internasjonale tar bare så av, lydnivået er bare sånn dobbelt så høyt som over alt ellers, fatter bare ikke hvor de får energien fra.. Popcorn har forresten de beste ever samurei lydene. (samurei = en lek vi lærte på arena) Forresten er det super god mat her!!

Eg ligge på rom med ei koselige jenta så eg ska t Brasil med! D blir konge altså! Føle at eg e på en lange leir elle någe :P Men d funke fint :D savne dokke litt då :( Send mail, gje kommentara. Lykke t på skulen i mårå! Have fun! God bless!

søndag, august 14, 2005

Å være ærlig...

Da var tredje året på arena ferdig, mest sannsynlig var det også mitt siste. Første året bestemte jeg meg for å følge Jesus og bli lik Ham. Andre året tok jeg i mot Jesus som min frelser. Dette året....skulle jeg bare ha det gøy? Dette året vil jeg også sette meg et år etter arena som er: Å VÆRE ÆRLIG OG EKTE, SLIK AT JESUS SKINNER GJENNOM MEG!

Akkurat nå føles dette nokså umulig! Jeg vet så godt teorien i det, det er en så fin tanke...men Gud må gjøre noe megastort i meg for at jeg skal klare det! Men jeg vil, for kanskje er det løsningen på mitt største problem for tiden...den irriterende fordømmelsen min!!

Leste et sted at fordømmelse overfor andre mennesker, kom når en selv ikke hadde klart å tilgi seg selv for sine egne synder. For hvis en synker ned og innrømmer at en selv trenger tilgivelse for syndene sine, klarer en også å elske andre, da slipper selvopptattheten og bitterheten å ta plassen for kjærligheten. Det er et mørkt vondt stup og ta, men de sier at du vil lande på Jesus, så da er det vel verdt det.

Å for å da begynne med å være litt ærlig, så tenker jeg ofte at jeg er mye bedre enn andre. Hvor nærmere Jesus jeg kommer, hvor mer fordømmer jeg andre kristne for å ikke være like nær Jesus som meg selv. Selv om jeg vet at det er nåde det alt handler om, så sniker alltid de stygge tankene seg inn... Men akkurat nå så jeg en av mine største svakheter, og det er at jeg ikke tør å være ærlig! Så kanskje hvis jeg innrømmer dette, tilgir meg selv for det, prøver å bli ærlig gjennom å bruke tid med Gud slik at Han kan påvirke meg til det bedre, så klarer jeg kanskje å bytte ut fordømmelsen med kjærlighet... Så da har jeg et ¨mål og en plan, og vi er jo ganske flinke til å gjennomføre dem, ikke sant Tine? :D

Reiser forresten til Mandal på Hald Internasjonale senter (en slags bibelskole) på onsdag. Du er velkommen i avskjedsfest på mandag kl 1900 hos meg! Reiser sener til Brasil for å jobbe i laget i 6 måneder i regi av skolen.

tirsdag, juli 12, 2005

Jeg? En bitteliten flue?

En flue summer rundt meg
En bitte liten flue
Den setter meg på mitt sommerbrune kne
Jeg vifter den vekk
Den summer rundt meg før den møter vinduet
bzzzzbzzzzzzz
Hele tiden møter den det harde glasset
bzzzzbzzzzzzz
Prøver å komme seg ut
bzzzzbzzzzzzz
Prøver å komme gjennom den usynlige hindringen
bzzzzbzzzzzzz
Prøver å få med seg mer av verden
Men hva er verden for denne bittelille flua?
Vinduet, blomsterpotta, hagen og terassen
Kanskje våger den seg inn på kjøkkenet og godter seg i litt sukker
Kanskje tar den seg en langtur bort til epletreet til naboen
Eller kanskje flyr den bare frem og tilbake på det harde gjennomsiktige glasset i vinduet
Så mye lenger flyr den nok ikke i alle fall
En bitteliten flue i en bitteliten verden
Så mye mer som finnes som den aldri får oppdage

Nesten som meg
Et bittelite mennesket i en bitteliten verden
Så mye mer som finnes som jeg aldri får oppdage
En stor verden
Et uendelig univers

Og så er den så dum også, flua altså
Summer rundt i vinduet uten mål og mening
Hvorfor flyr den ikke bare rundt heller?
Hvorfor begrense seg til min lille terasse og hage når det finnes så mye mer?
Og så er den så liten og irriterende
Den setter seg på låret mitt
Jeg klasker til den, og der ligger den, død
Hva var meningen med den?

Nesten som meg
Et dumt bittelite mennesket
Summer rundt i verden uten mål og mening
Hvorfor begrense seg til min egen lille verden når det finnes så mye mer?
Hva var meningen med meg?

Men hvis jeg er som en bitteliten flue, hvem er da det store mennesket?
Mennesket som sitter og studerer meg
Ler av meg fordi jeg er så utrolig dum
Mennesket som bare er så utrolig mye smartere enn meg?
Som jeg summer rundt og irriterer?
Hvorfor er det ikke noen som klasker til meg snart fordi jeg er så bitteliten og ubetydelig og dum
Fordi jeg bare er en bitteliten flue uten mål og mening?



Heldigvis er Gud god!
Han er som et menneske som ser ned på fluer (altså oss)
Og kanskje tenker han som vi tenker om fluene, så små og dumme de er
For i forhold til Han så er vi så utrolig små og dumme her vi summer rundt i vår lille begrensede verden
Men han slår ikke til oss
Han dreper oss ikke
Han elsker oss
Som barn, ikke som fluer
Akkurat som vi også elsker barna våre, selv om de er små og uvitende
Selv om de vimser rundt uten mål og mening
Han elsker oss faktsik så mye at han lot sin egen sønn død for oss slik at vi kunne komme til ham
Hadde du latt barnet ditt død for at noen dumme fluer skulle få være hos deg?
Prøver bare å beskrive hvor utrolig god og stor Gud er
Heldigvis elsker han oss som barn, ikke som fluer
...men det skulle vell bare mangle også da...
han har tross alt skapt oss
i sitt bilde til og med
så vi er nok ikke så verst heller
ikke helt som fluer
men som barn

søndag, juli 10, 2005

Glae igjen!!

Måtte bare si at jeg er glad igjen! Har kommet over min lille nedtur, i allefall litt. De første dagene på jobb var tunge, men nå koser jeg meg vanvittig! Alt takket være Gud og noen supre kollegear og gjester i kongeparken! Dere har vist meg at mennesket faktsik er godt, og at jo, det finnes mye godt i verden! Takk skal dere ha! :D

lørdag, juli 02, 2005

du din dumme dommer, du dømte denne dumme dommen dumt!

- Velkommen til verden!

Nei, jeg vil ikke. Jeg kommer ikke vel inn i verden.

Jeg har bråvåknet fra en vakker drøm, og det gjør vondt. Jeg har oppdaget verden. En verden jeg ikke liker.

Jeg er ikke glad lenger. Klarer ikke å glede meg. Et liv som hele tiden har vært et smil, et ekte smil faktisk, en glede over alt verden har gitt meg, det er slutt. Forhåpentligvis er det bare en pause, en motbakke som vil føre meg helt på topps å gjøre meg enda gladere...men akkurat nå er det tungt. Veldig tungt!

Nå tenker du kanskje, oi, hva har skjedd? Vel ingenting spesielt egentlig, jeg har bare kommet inn i verden. Sett den med nye øyne.

Jeg er fortsatt like velsignet. Jeg har fortsatt like mange gode venner. En utrolig familie. To fantastiske ferieuker velsignet med godvær, bading, sightseing og shopping. Gud er fortsatt der og leder meg på veien. Jeg mangler fortsatt ingenting. (salme 23) Det er fortsatt like utrolig fantastisk vidunderlig at jeg lever. Harry Potter 6 boken kommer snart ut. Naturen rundt meg vitner fortsatt om en skjønnhet større enn alt. I det siste året har Gud forandret meg stort til det bedre. Folk sier jeg er snill! (?) Gud har vist meg nådegaver. Han har gitt meg gleden av å forkynne Hans ord. Jeg har lært Risk som er et kongespill! Jeg har det fortsatt utrolig godt! Altfor godt!

Men jeg klarer ikke å glede meg lenger...

Hvorfor? Mest sannsynlig fordi jeg har analysert og filosofert for mye.... Fordi jeg ikke klarer å glede meg hvis jeg ikke ser noen mening i det jeg gjør...

Det er den ene grunnen, den andre er at hva så om jeg har det godt? Hvordan kan jeg glede meg over mitt eget liv når jeg vet at 30 000 barn dør hver dag av sult? Når jeg ser hundrevis av mennesker, inkludert meg selv, gå forbi utsultede uteliggere. Mennesker med handleposene fulle etter dagens shopping.

Det verste er at jeg ikke vet hvem jeg syns mest synd på. De 30 000 barna og uteliggeren eller de ignonerende, rike tullingene som det kan virke som bare tenker på sitt eget utseendet og velvære. Kanskje har de armen fulle av hvite, gule og røde støttearmbånd til forskjellige ting, men av og til lurer jeg på om det er på grunn av moten, eller fordi de virkelig vil støtte? Så mye annet gjør de i alle fall ikke for å hindre verdens fattigdom og nød. Og det er disse menneskene som irriterer meg så grenseløst at jeg mister all min glede. Enda mer irriterer det meg at jeg våger å dømme disse menneskene. For når jeg snakker om disse menneskene snakker jeg om ca alle folk jeg ser i løpet av en dag. Alle som gikk forbi meg i gatene i London. Alle gjestene i kongeparken. Til og med mange av de jeg kjenner dømmer jeg slik. Jeg dømmer dem som egoistiske mennesker som ikke tenker på annet enn sitt eget og kanskje også sine nærmeste velvære. Velvære inkluderer somregel status som i passende jobb, penger, hus, klær, utseendet, kropp, fornøyelser (som fyllefester, sladder, baksnakking, dyre sydenturer, pc, tv) osv. Jeg synes synd på dem fordi det virker som om livet deres gir så lite mening. Og jeg klikker fordi jeg ikke forstår at det er en slik verden vi lever i! Hvorfor skal det være slik?

Men mest av alt blir jeg sur på meg selv fordi jeg dømmer andre for dette. Fordi jeg setter meg over dem. Fordi jeg ikke klarer å møte dem med kjærlighet. Fordi jeg ikke klarer å sette meg selv sist. Fordi jeg tror at jeg er så mye bedre enn dem, når sannheten er at jeg gjør like mye dumt som dem. Fordi jeg dømmer folk etter å ha sett de passere meg på gaten etter bare å ha sett på dem et lite øyeblikk. Hvilket utrolig dårlig grunnlag er det for meg å dømme hele livet deres?

Nei, med slike tanker inni hodet mitt forstår du kanskje hvorfor jeg ikke klarer å glede meg?

Det verste er at jeg er så fortvilet over alt dette, at jeg kom til det punktet der jeg ikke klarte(evt.klarer...) å se at Gud er god.....

fredag, juni 24, 2005

London...

Var i London med familien. Konge!! men ble også ganske deppa...Så mange mennesker, så mange liv. Spradet rundt og brukte penger. Masse penger. Både vi og dem. Men så var det noen, kanskje 20 stykker som satt hjelpeløse på gaten å tigget. Som lå i fillete klær på en benk i parken. Som satt krøplet sammen med sine tynne lemmer og spilte blokkfløyte. Som vi alle bare gikk forbi. Lært opp til å ikke gi. Hvor mye lettere vi drar kortet for å kjøpe den parfymen, enn for å redde de stakkars menneskene. Jeg fikk så vondt. Ble så sur, sint og lei! Hvorfor skal det være slikt? Hvor er rettferdigheten?En annen ting som ble veldig feil med denne uken, var at jeg fikk aldri tid med Gud. Det drepte meg. Jeg merket hvor avhengig jeg er av Han! Vet at han er der alltid, men jeg trenger virkelig å snakke med han, lese hans ord, og få hans veldige trøst. Var altså skikkelig deppa etter noen dager der nede, for så å endelig få noen minutter alene. Jeg leste glupsk i bibelen og ba. Det hjalp så utrolig mye. Ga meg håpet jeg trengte. Trøsten. Bruk tid med Han! Det lønner seg altså! Dessuten fortjener Han det, fordi han er så stor!

torsdag, juni 16, 2005

Ja, jeg har en ting for Rudi, men hallo...mannen e jo konge då..bare et lite sitat fra han for å visa det:

Gud har hele universet mellom pekefingeren og tommelen.

WOW, Gud er stor!!! Universet er uendelig, men det er bare noen millimeter for Gud!!!

Samtidig bor Gud inni meg!
Samtidig kan jeg krype inntil Gud!
Samtidig kan jeg komme innenfor hans trone!
Kjenne hans nærhet!
Ha et personlig forhold til Han.

Hvis du hadde vært så stor, hvis du hadde hatt så mye makt, hadde du vært så god?
Hadde du giddet å bry deg om hver av de bittesmå mikromenneskene (les: fluene) som vandret langt der nede en plass?
Bryr vi oss om fluene? Eller dreper vi dem?
Tenk på Bush, hvordan bruker han makten?

Når du er SÅ stor Gud, er du bare ennå større når en tenker på at du ikke misbruker din veldige makt og størrelse, men elsker hver en av oss og tar seg tid til oss! :D

onsdag, juni 15, 2005

tanker...

2 litt deppa kvelder går jeg til sengs.
Den første:
Hvorfor sa jeg ikke noe?
Hvorfor satt jeg der og lo og smilte?
Stille...
Ville ikke være med på det...
Men tårte ikke å si i mot...
Det verste er kanskje at jeg koste meg
Tenkte først hvor galt det var på vei hjem
Ble deppa
Redd
Forvirra
Litt motløs
Sjokka
Samtidig som jeg vet at det er normalt
Å dele meninger om hverandre, bare for å være ærlig liksom
Det jeg en gang, i 7/8.klasse sa meg ferdig med
Baksnakking
Det er det jeg snakker om...samtidig som jeg nå baksnakker de andre fordi de baksnakte andre
Og fremsnakker meg selv, fordi jeg var med på det
At jeg ikke reagerte...
Hvorfor er jeg ikke ærlig nok til å si det som jeg mener det?
Frimodig nok?

Det skremte meg
Jeg snakket nettopp om å ikke dømme
Om å møte det vonde med kjærlighet
Å starte med seg selv
Kanskje tror jeg for godt om meg selv?
For jeg dømmer virkelig livene deres
Forstår ikke hvordan de kan leve slik
Høydepunktet å le av og snakke dritt om andre
Håper det ligger mer i det enn jeg ser
Hvis ikke er jeg livredd

Det var siste skoledag
Eksamen
Lærte mye den kvelden
Når læretiden var over
Hvor naiv jeg er
Godtroende
Lite erfaren på livet
Hvor mye de andre har opplevd
Hvor mye mer de ser
Så mange de ikke liker
Så grusomme mennesker de forteller om

Er mennesket virkelig godt på innsiden?
ALLE mennesker?

Den andre kvelden
For analyserende tenkende samtale?
Er det meningen med livet?
Å bare gruble?
Eller å baksnakke?
Forvirret!

Bloggen min er et år og noen dager
Ødela hendene mine
Viser meg hvordan jeg har vokst

Skummelt
Jeg kjenner ikke meg selv igjen
Snakket og da jeg var liten
Var det virkelig meg?
Prøver å tenke tilbake..
Når skjedde det når ble jeg jeg
Slik jeg er i dag
Hvem var den lille onde jenta?
Var jeg glad da?
Hadde jeg noe å være glad for da?

Er det virkelig det siste året som har forandret meg så mye?
At jeg ikke ser på meg selv som meg selv?
Ikke for et år siden
Da var jeg en annen
Er det etter du kom?
Etter du begynte å pusse opp?
Etter jeg tok i mot?

Gud, du har virkelig ødelagt mitt liv!
Jeg er virkelig født på ny
Men jeg merket det ikke før nå!
Tror du begynte på Jesusfestivalen for et år siden
Takk Hellige Ånd for oppussing
Takk Gud for innsikt
Takk Jesus for frelsen

Jeg er en annen
Skummelt!

søndag, juni 12, 2005

Hvorfor akkurat meg?

Syttitusen milliarder muligheter.

Genene fra mor og far, spleiset sammen til å bli meg. Det var syttitusen milliarder muligheter til å bli noen andre. Genkombiniasjonen kunne endt på syttitusen milliarder andre måter. Men de endte opp som meg. Tilfeldig?

Hvilken liten sjanse det var for at det skulle bli akkurat meg! Et privilegium er det, at det er akkurat jeg som fikk leve. Et privilegium så stort at jeg må glede meg over livet, utnytte det, fordi det kunne så lett blitt en annen. Men det ble meg!

Hva er meningen med livet?

Dette er et spørsmål jeg spør meg selv ofte. Og andre. Spesielt folk som ikke er kristne, fordi jeg bare ikke fatter hvordan det er mulig å tro at alt dette her er til for bare nå, og så skal det bare forsvinne igjen. Glad you enjoyed your trip, but then it is stop! Nothing more! Finito! Done! Er oppe i naturfag muntlig eksamen, og om mulig må jeg bare undres mer og mer over livet. Det er så utrolig mye som skjer inni kroppen. Det er så innviklet og komplisert, det er så mye der inni. Store tall som jeg ikke fatter får plass inni lille meg. Det må da være noen mening med det!

Jeg spurte en kamerat om dette spørsmålet, og han svarte:
- spør du meg, så spør jeg deg
Upps...der satt jeg faktsik litt fast. Her babler jeg i vei om at du må ha en mening med livet, derfor tror du på Gud, derfor blir du kristen. Men hva er meningen med livet?

Jeg rodde meg ut med et eller annet om at Gud elsker oss og vi skal følge hans plan og elske Han tilbake.

Han mente meningen med livet var å lykkes med en oppgave. F. eks. med å bli advokat. Jeg tror alle kan få en mening med livet hvis de gjør noe de føler gir utslag, at de er bruk til noe i samfunnet og har funnet sin plass i det store puslespillet. Ikke ulikt min tanke, bare det at Gud står bak denne planen.

Men fortsatt, hva så? Kanskje føler du da at du har et meningsfylt liv, men det gir fortsatt ikke et svar på hva vitsen var at du levde et meningsfylt liv? Hvorfor er vi her?

Sannheten er vel at jeg ikke vet det mer enn andre. Men jeg vet at Gud har kontrollen på det, og jeg stoler på at han ordner opp og har planen klar.

torsdag, juni 02, 2005

I fjor på Arena, ble jeg frelst! Etter denne talen her: (merkelig, merkelig å se hvordan jeg har forandret meg. Jeg har markert i teksten det som traff hjertet mitt, det som gjorde at jeg kom til tro. Det er ikke grunnen til at jeg tror nå. Heldigvis har jeg vokst utrolig mye i troen og sett Guds nåde! )


Arena 04. ”Nullstilling”
Erik Andreassen
Intro
Bønn
DEL 1
Historien om HTV Aspelund i militæret. Om
da jeg ikke torde å be for han når han brakk
beinet. Følte jeg svikta Gud.
Har du hatt den følelsen noen gang? Enten
at du ikke gjorde det du ville, eller at du
gjorde noe du hadde bestemt deg for ikke å
gjøre?
Anne Mari: Nullstilling = ydmykhet
Nullstilling i dene talen= nåde. Positiv
nullstilling. Oppover-tonefall
Hvorfor trenger vi nåde?
Hva er synd:
Synd er å si til Gud: Jeg ser du har satt det
gjerdet der, for å beskytte meg å gi meg et
best mulig liv. Men jeg tror jeg vet bedre.
Så jeg klatrer over. Adam og Eva.
Ord som brukes for å beskrive synd i GT og
NT...
ta feil av veien, gjøre feiltrinn, å vike av fra
veien, villet avvik fra veien, overtredelse,
misgjerning, å vende seg mot Gud i åpent
opprør, frafall. Å forfeile sitt mål, skyte feil
(f.eks. en pil), feiltrinn, lovbrudd, lovløshet,
misgjerning; overtredelse.
Syndens konsekvenser
Alltid konsekvenser. Men ulike
konsekvenser «i det synlige».
Synd gir deg aldri et bedre liv. Gjør deg
aldri glad. Som å tisse i buksa når du er
kald.
Men all synd er synd ovenfor Gud, og der
har alle synder like stor konsekvens.
Atskillelse
Rom 6.23
Syndens lønn er døden
Du lever, men ikke i fellesskap med han
som er Livet. Mulig bra, men ikke riktig.
Rom 3:23
For alle har syndet, og de har ingen del i
Guds herlighet.
MEN Gud ville ikke at døden skulle være
det siste ordet! Etter døden er det ikke
punktum.
Gud lot oss ikke være alene med vår synd.
Han ville ha fellesskap med oss, og
bestemte seg for å bli som en av oss, for å
betale prisen for å sette oss fri. Vi har hørt
det så mange ganger før at vi nesten ikke
vet hva det betyr. Jesus døde for våre
synder. Han tok på seg all vår synd og
spikra det til korset. En gang for alle. Han
tok syndens lønn – døden, for at vi skal få
leve.
Ikke bare gikk han i døden, han overvant
den, og sto opp igjen. Og fordi han gjorde
det, så ble han vårt MEN.
Rom 6:23
Syndens lønn er døden, MEN Guds nådes
gave er evig liv i Kristus
Jesus, vår Herre.
Rom 3:23-34
For alle har syndet, og de har ingen del i
Guds herlighet. MEN ufortjent og av hans
nåde blir de erklært rettferdige på grunn av
forløsningen i Kristus Jesus.
Fordi han ble oppreist fra de døde, kan du
reise deg igjen om du ligger nede. Om du
har falt, kan du gripe tak i det MENet. Hvis
du er her i kveld, og du vet at du befinner
deg på venstresiden av det komma, så kan
dette være kvelden hvor du kommer deg
over på høyre.
Illustrasjon: Playstation2.(PS2) Bilspill. Viser på
storskjerm. Kjører du skikkelig av
veien, blir du plassert tilbake igjen. (Om å
miste fokus. Sjekk alle de penga a! Eller
den dama! Eller det bildet av meg selv)
1.Joh 1.9
Men dersom vi bekjenner våre synder, er
han trofast og rettferdig, så han tilgir oss
syndene og renser oss for all urett.
Litt om Guds tilgivelse
For ALL urett! Til og med de store, hårete
syndene? Ja! De store, med store
konsekvenser, de små, med små
konsekvenser, Gud tilgir dem alle.
Må vi trygle om tilgivelse? Må vi gjøre en
deal med Gud. At, hvis du tilgir meg Gud,
så skal jeg begynne å lese mer i Bibelen.
Nei! Du trenger bare å be om tilgivelse.
Og Gud...
Han tilgir deg øyeblikkelig
Han tilgir deg gang på gang
Han tilgir deg gratis
Han tilgir deg fullstendig
Gud er her i dag, med sin kjærlighet. Med
sin nåde. Han kan gi deg en ny start.
Del 2
Målet er å holde seg på veien
PS2-illustrasjon og 1.Joh 2.1-2
1.Joh 2.1-2
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at
dere ikke skal synde. Men om noen
synder, har vi en som taler vår sak hos
Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
For at dere ikke skal synde. Målet er vi ikke
skal synde.
Poenget når du er rallykjører er å holde seg
på veien. Målet, planen... Det er ikke gøy
for en rallykjører å havne i grøfta. Det er
møkkakjedelig.
Petter Solberg: It was very hard. I hit the
grøft today and the car is a mess. The road
was so very very slippery, you know. But
faktisk, I have not been on road all day, but
thats not problem. I ll just push harder and
harder. I'm happy to be here, I ll get to mål
one time. Rai rai
Om å ha fokus på veien og ikke på grøfta.
Det virker som mange av oss kristne kjører
konstant i grøfta. Og noen kristne jeg
snakker med og tenker at det ikke er så
nøye.
Men Gud hater synd. Betalte en høy pris.
Hadde ikke gjort det om det ikke var så
nøye. Hver gang vi synder, trosser vi Gud.
Tar et steg vekk fra veien. (villet avvik fra
veien) Et steg vekk fra Guds plan. Vi
krysser en grense Gud har satt der for å
beskytte oss. Og det får alltid
konsekvenser.
Mange som var kristne har fadet bort i fra
livet med Jesus. Fordi de ikke har kommet
til Jesus med sin synd, og fordi fokus har
vært feil.
«Hvor langt unna Jesus kan jeg komme, men
likvel kalle meg en kristen?»
(Hvor langt unna veien kan jeg kjøre, men
fortsatt være i bildet)
Vondt når folk påpeker synd eller ting i mitt
liv som ikke er rett. Å bli beskjært er ikke
godt. Men frukten blir bra – når vi kommer
til Gud og ber om tilgivelse.
Hvis du lever i synd, eller vet at det er ting i
ditt liv som du trenger å be om tilgivelse
for...
Hvis det siste året har ført deg lenger vekk
fra Gud, og ikke nærmere.
I kveld kan du få en ny start... tilgivelse.
Tilbake på veien.
Men kristen-livet går ikke på autopilot (PS2), men nye
valg hver dag.
Målet er å bli mer og mer lik Jesus.
Helliggjørelse. Gud som gjør det, men vi
må være med.
Snakker ikke om strev, eller selvhelliggjørelse.
Om å prøve å ta seg
sammen.
Men skal vi bli mer lik Jesus så må vi ta
gode valg! Og det er du som må ta det.
Omvendelse fra synd er et valg. Ingen
magisk kraft.
Men det som er så bra er du har fått DHÅ!
EKS. Bil (PS2) – servostyring.
Du bestemmer deg for å svinge,
motoren hjelper deg.
DHÅ – du bestemmer deg for å ta et valg,
DHÅ gir deg styrken. (Motoren tar ikke
valga for deg!)
Det var det andre jeg ville si.
DEL 3
Dersom du ikke er kristen. Kan være
mange (gode?) grunner til det.
Kanskje du ikke har tenkt noe særlig på det.
Kanskje du ikke helt skjønner greia? Mange
spm.
Uansett så må jeg si til deg... at jeg tror du
trenger Jesus. Hvis det jeg tror på er sant...
Alle skal stå foran Guds trone en gang. Vet
ikke når det er. Ikke stå der alene! Da vil du
stå der med all din synd. Stå der heller
sammen med Jesus. Da vil du være
nullstilt...
Joh 5:24 Den som hører mitt ord og tror på ham
som har sendt meg, han har evig liv og
kommer ikke for dommen, men er gått over
fra døden til livet.
1Joh 5:11-13 Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er
i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier
livet, men den som ikke har Guds Sønn,
eier ikke livet.
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal
vite at dere har evig liv, dere som tror på
Guds Sønns navn.
Du er kanskje fornøyd med livet ditt nå.
Men du trenger Jesus likevel.
Hvordan?
Joh 1:12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til
å bli Guds barn – de som tror på hans
navn.
Kort om det å komme til tro. Og om å si det
til noen. (Du trenger ikke komme frem å bli
bedt for!)
Avslutning
Den bortkomne sønnen. (I rå-kort versjon)
Gud, Far, er her. Med åpne armer. Speider
ut etter sine barn som han ønsker
fellesskap med igjen.
Han speider ut over denne salen...
Velger du å komme til han akkurat som du
er, og akkurat hvor du er akkurat nå,
kommer han løpende mot deg.
Bønn
Solosang «I have been redeemed»
Info om mulighet for forbønn.

onsdag, juni 01, 2005

Noen tårer triller stille nedover kinnene mine
Det er stilt ute
Jeg kan ikke skylde på vinden
Øynene er ikke vonde
Jeg kan ikke skylde på linsene
Men hjertet mitt gråter
Hodet mitt eksploderer
Jeg har vondt i hodet
En klump i magen
Men ikke i halsen
Litt skuffet kanskje
Over de jeg trodde var venner
Litt oppgitt
Et håp som ble slukket

Kanskje var jeg naiv da jeg trodde vi skulle klare det
Trodde at dere var større enn det dere er
Kanskje var jeg lik dere da jeg var på den alderen
Men har dere lov å skylde på alderen?

Du kommer glad i mot meg
Jeg er så glad i deg
Klarer ikke bli sint
Dere danser for meg
Ler, smiler
Jeg lurer på om tårene mine ennå hviler på kinnene mine
Dere hadde eksamen i dag
Dere hadde en unskyldning
Jeg hadde også eksamen i dag
Hvorfor har aldri jeg en unskyldning

Hvorfor kom du ikke?

En gang var øvningshelg det kjekkeste jeg var med på
Tirsdager var høydepunktet i uka
En gang var jeg med på øvningshelg uten å være med på stykke
En gang hadde vi et godt fellesskap og koste oss sammen
Jeg trodde vi hadde det nå også
Jeg trodde vi skulle glede oss til helga

Men nå kommer så mye foran
Hva er egentlig viktigst?

Er du klar over at det er forestilling om en uke?
EN UKE!

Er det bare jeg som får panikk?
Bare jeg som bryr meg?

Bryr jeg meg for mye?
Vil jeg dette alene?
Hvorfor står vi ikke lenger sammen?
Hvorfor føler jeg at jeg kjemper en ensom kamp?

Dette kan bli så gøy!
Det var gøy i går, i perioder
Når vi faktisk spilte teater
Til og med Audy smilte

Det kan bli gøy
Jeg vil det så inderlig
Men jeg kan ikke gjøre det alene
Vi må gjøre det sammen
Jeg er så glade i dere alle

Unnskyld hvis jeg smalt rundt meg i går
Var ikke meningen
Har ingen unskyldning

Håper nå å gi deg litt dårlig samvittighet
Ikke for å ødelegge
men så vi kan bli ferdige med dette i dag
komme oss videre
kjempe sammen og ha det gøy
For vi må legge litt innsats i dette, bare da funker det

Bomber og bananer!
Jeg skal aldri bli teaterlærer!

Jeg kommer hjem.
Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting
Takk for at du er med meg uansett
Hjertet roer seg
Jeg vet at du er der
Takk
Du har sagt det skal bli tøft, men du er der
Takk

onsdag, mai 18, 2005

jeg har vokst

Leste igjennom vitnesbyrdet jeg skrev rett etter jeg ble kristen, å jeg måtte nesten le av det. Så umoden jeg var, så lite jeg visste. Jippi, planen min har funket jallefall, jeg har vokst så utrolig mye i troen!

jeg ville hele tiden finne noe en måtte gjøre for å nå Gud. Nå har jeg endelig forstått at kristendom handler om Guds nåde, hans utrolig nåde, og jeg har godtatt det...for lenge siden altså...veldig gradvis, så jeg merket det først nå hvordan jeg har forandret meg.

onsdag, mars 16, 2005

Vær alltid glade

er det korteste bibelverset i bibelen :D :D

Vær alltid glade, 17 be stadig, 18 takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (tessalonikerne 5, 16-18)

Måtte bare si at jeg er superglad for tiden!

Alt er bare KONGE!

Rocka Elvis!

Avikandes kult!

Vi skal starte ny generasjon på skolen, så be litt for det folkens!

Pluss jeg hadde blitt enda gladere (om mulig :P) hvis dere ba for hendene mine, at de må bli friske, så jeg kan fortsette med det jeg liker best, nemlig å skrive!

lørdag, mars 05, 2005

særemne skrevet av en tørst katt

cccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccc
ccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccccc
ccccccccccccccccccccccccccds¨Un

Dette skrev Molly da hun vandret over tastaturet for å få kos og oppmerksomhet slik at jeg skulle gi henne vann.

Dette skrev Eli inn på bloggen da hun kjedet seg sinnsykt og hadde det utrolig travelt med skolen, fordi særemne faktisk, selv om det er kjekt, er litt kjedelig å skrive, og bloggen frister så my mer.


...av og til skriver jeg skolearbeid og andakter rett inn på bloggen...jeg elsker å skrive blogg, da er det ingen som skal gi meg karakter eller vurdere det, da slipper jeg løs alle stengsler, da er jeg fri til å skrive fra meg selv. Jeg er sikker på særemne hadde vært mye kjekkere i den rette settingen, nemlig bloggsettingen...kanskje jeg skal prøve...av og til synes jeg synd på mine kjære lesere.. mohahaha :P

En bønn

Tilgi meg for at jeg er så egoistisk. Tilgi meg for at jeg alltid prøver å være bedre enn alle andre. Tilgi meg for at jeg alltid sier i mot andres meninger fordi jeg vil vise at jeg kan mer enn de, at jeg har bedre meninger enn de, ja at jeg alltid vil prøve å vise at jeg er bedre. Tilgi meg Far.

Når jeg tenker på hvordan jeg oppfører meg kan folk umulig like meg. Men jeg vet jeg har mer innabords enn det som kommer frem i lyset. La det komme frem. La det lyse av meg. Gud, se bak mine ord, det finns et liv som vil ære deg.

Hvis jeg har det slik, må jeg regne med at mange andre også har det slik. At vi virkelig sliter med å vise det gode i oss. Jeg gjør det. Det er så vanskelig å elske mennesker, å se det gode i stedet for feilene. Det er så vanskelig å vise det gode, og ikke gjøre alle feilene. Hvis det er vanskelig for meg, er det nok det for andre også. Derfor bør jeg vite at selv om jeg ser feil hos andre, finnes det gode inni dem. I alle finnes det gode. Tilgi meg for at jeg har vanskelig for å se det.

Vi er alle like mye verd. Vi er alle like gode. Tilgi meg for at jeg tar meg selv i å rangere fra lavt til bra til best. Alle har godhet i hjertene sine! ALLE! La meg aldri igjen rangere!

Jeg er glad i dere alle! Dere er supre. Tilgi meg for at jeg kanskje ikke er den beste til å vise det. Tilgi meg for at jeg alltid prøver å være bedre enn dere.

Jeg er glad. Jeg smiler. Jeg kjenner glede. Jeg har fått fred. Takk Gud, for gleden du gir meg. Takk dere, for gleden dere gir meg.

Takk for at du tilgir Gud. Det finnes bare en vi kan rangere over alle oss andre det er Gud, han er større en vi kan fatte, samtidig er han inni hver enkel av oss. Kanskje skal vi rangere alle på en stor vakker førsteplass fylt av glede og fellesskap. Over alt og alle, selv om det ikke finnes noe alt og alle for alt og alle står på denne førsteplassen med de glinsende gullmedaljene hengende rundt halsen. La meg ta frem gullmedaljen fra lommen, henge den rundt halsen og vise den til all verdens mennesker. Det er drømmen. Det er himmelen. Der vi alle står på førsteplass. Slik rangerer Gud oss. Hjelp meg å være mer lik som deg. Takk for at du bor inni meg.

I Jesu navn, amen.

En kurves stigning?

Kan en kurve bare stige og stige? Kan utviklingen av samfunnet bare bli bedre og bedre og bedre? Kan vår utvikling bare gå høyere og høyere? Kan vi stadig få lengre skihopp og kortere skøytetider? Kan mobiltelfoner bare bli bedre og bedre? Kan teknologien stige og stige helt til værs? Eller må alt en gang nå et klimaks, som det alltid gjør i en film eller bok, for så å synke ned igjen? Hvis det er mulig å gå oppover og oppover, må vi jo gå helt opp til himmelen? Jeg tror at skal en kurve fortsette og stige i all evighet, vel da må den stige i Gud og komme opp til Ham.

fredag, mars 04, 2005

Bevis for kristendom....:S :D

Til min anonyme kommentator på forrige blogg, her er flere svar. Det er nettopp svar det handler om, kanskje rettere sagt, SVARET! Du sier meningen med livet er å undre seg! Ja, jeg er enig, supert, du er langt på vei. Hvordan du ikke klarer å undre fram en Gud er likevel for meg nokså mystisk og underlig, rett og slett uforklarlig. Men når du først har begynt å undre deg, når du først har stilt spørsmåla, så kan det vel ikke stoppe her? Hvis du noen gang har stilt de underligste spørsmåla, nemlig hvem er jeg og hvor kommer jeg fra, hvordan klarer du da å bare stille dem, men ikke prøve å finne svar på dem? Filosofer stopper ikke med å stille spørsmål, de begynner med det, og så prøver de etterhvert å finne svar, selv om de er fullstendig klar over at de antakeligvis aldri vil forstå det hele helt ut.

Jeg skal gi deg et svar, og det er Gud. For meg er det et fullkomment svar, fordi jeg vet at Han er fullkommen, men likevel forstår jeg ikke fullt ut hvem Han er. Det jeg vet er hva han har gjort for meg. Han sendte sin sønn for å død for mine synder slik at jeg, tross alle mine feil og mangler kunne være sammen med Han. Han har gitt meg en mening med livet. Han har forandret tankene mine fra at mitt topp 1 ønske var at jeg selv skulle få en mysterieinnvielse, til at jeg nå vil åpne andres øyner for Jesus Kristus og Hans utrolige kjærlighet. Jeg har gått fra å tenke på meg selv til å tenke på andre.

Jeg tror ikke jeg kan forklare Ham, jeg kan ikke bevise Ham, kristendommen handler først og fremst om å tro (noe jeg selv slet lenge med å klare) Skal likevel forklare litt:

Logisk forklaring: Har du noen gang sett noe bli til av seg selv? Nope, da kan vel heller ikke vi ha blitt det?
God forklaring: Vi vet ikke, nei, så vi velger å tro på det gode, på nestekjærligheten mellom mennesker.
Bevis, som i retten: Jesus stod opp fra de døde, det viser at Han ikke er et vanlig menneske, men at det Han sa var rett. Grunn til å tro det? Mange mennesker så han levende etter hans død, blant annet disiplene. 11 av disse døde martyrdød i det de spredde Jesus ord rundt seg. De ville ikke ofret livet sitt for et oppspinn om at en mann stod opp fra de døde, de var sikre i sin sak.

Mitt råd til deg. Hvis du ikke klarer å tro på bibelen, glem den. Det er lettere å tro på den når du først har tatt i mot Jesus, og Den Hellige Ånd har tatt bolig inni deg, da forstår du den. Som at det er mye kjekkere å lese noe du vet er fra noen du kjenner, et innlegg i avisa av din far, er mer interessant en en ukjent person du kanskje ikke en gang tror på. Tro på det viktigste først, nemlig Jesus, be Ham vise deg veien, og jeg lover du ikke vil angre. Be og du skal få.

søndag, februar 27, 2005

Som jeg skrev i min siste blogg, det skjer utrolig mye elendighet. Mye er urettferdig. Av og til blir jeg så utrolig sint!! Tenk på alle de ressursene, pengene, livene som brukes til våpenproduksjon, til å forske på den kremen som gir minst rynker og til å finne de hoppdraktene som gjør at hopperne kan hoppe en halv meter lenger. Burde ikke all forskning, alle ressurser, alle penger, alle mennesker heller bli brukt på det viktigste, nemlig å sørge for at verden er rettferdig, at alle mennesker har det godt, og at disse urettferdige ulikhetene forsvinner, at mennesker faktisk overlever? Burde en ikke prøve å finne svaret på all verdens virkelige problemer?

Vel kanskje er svaret allerede funnet. Jeg tror svaret er nokså enkelt, men samtidig utrolig genialt: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Jeg tror Jesus ga oss svaret for lenge siden, vi må bare bli litt flinkere til å virkelig følge det. Hvis alle bare innstiller seg for det i hjerte sitt er jeg sikker på at vi vil få verdensfreden. Følg dette dere! Vi får begynne med oss selv og så spred det videre. Men tenk lenger enn i små situasjoner, dra det ut. Tenk på det jeg nettopp skrev.

Jeg spurte en jeg traff på en fest hvorfor han trodde på Einsteins teorier, selv om han ikke forstod dem helt. Han svarte: Jo, fordi Einstein var et geni.

Hvorfor kunne han da ikke tro på Jesus? Er ikke han som gir oss svaret på hvordan alle kan ha det godt et større geni enn han som bl.a. oppfant atombomben? Hvorfor måler vi alt i penger og makt, men ikke i det viktigste, nemlig kjærligheten?

fredag, februar 18, 2005

Har du lyst har du lov...

...because you're worth it.

Slike setninger sier noe til oss som jeg ikke tror er helt bra. De sier deg at du kan gjøre akkurat hva du føler for, fordi du er et slikt fantastisk menneske og derfor fortjener du å ha det supert. Vel ja, du er et fantastisk menneske, du er uvurderlig, enestående og det finnes faktisk bare deg som er akkurat som deg. Likevel finnes det akkurat nå et akkurat like fantastisk menneske som deg selv, like uvurderlig, like enestående, like viktig, like verdifult lite barn som ikke finnes mer. Et lite barn som akkurat nå døde av sult. Jeg er ikke så flink med tall, men jeg vet at det er mange, mange mennesker som hver dag dør av sult. Disse barna har nok også lyst på sjokolade, disse menneskene fortjener det perfekte, glatte håret og den rynkefrie huden like mye som deg. Det er ingenting som skiller deg i verdi fra dette barnet. Du er bare så utrolig mye heldigere. Du lever. Barnet er dødt, borte, finito. Uten halvparten av de sjansene du har. Uten sjansen til å utdanne seg, uten sjansen til å nyte den sjokoladen, uten sjansen til å få det glatte vakre håret det fortjener minst like mye som deg.

Det lille barnet fortjener faktisk akkurat like mye som deg! Det er derfor det er så blodig urettferdig at det ikke en gang får halvparten av det livet du får, både i år og goder.

Likevel står det kanskje like ille til med deg. Kanskje til og med verre. Kanskje lever du ikke. Kanskje er du en levende død. Kanskje vil du bare dø? Kanskje er du bare utrolig lei av hele verden? Kanskje har du oppdaget at det er ikke den sjokoladen du har lyst på som gjør deg lykkelig? Kanksje er det ikke det glatte, vakre håret heller?

Og så hjelper det i allle fall ikke at jeg kommer her og forteller deg at du ikke en gang skal få lov til å prøve å glede deg over den gode sjokoladen og det vakre håret og den rynkefrie huden. Fordi jeg er så utrolig lei av at vi her oppe fortjener både det ene og det andre, og fordi vi har penger kan vi skaffe oss det også, men det lille barnet som nå nettopp døde av sult, hun fortjener ikke en gang mat, ikke en gang rent vann, ikke en gang et hus. Og foreldrene hennes de fortjener ikke en gang at datteren deres skal vokse opp. De har nok lyst de også, så hvorfor har ikke de lov? Hvorfor har ikke de lov å leve?

Jo du har vel kanskje tenkt på dette du også. Alle vet at masse mennesker dør hver dag av sult, nød og elendighet. Vi får det proppet i oss rundt om kring. Hver gang du ser på nyhetene på TV får du høre om noen som har dødd. I dag så vi en dokumentarfilm fra 1994 om Los Angeles. Hver dag drepte gjengene der nede et annet gjengmedlem. Hver dag ble det fyrt skudd fra biler. Det var for 11 år siden. I dag er det sikkert verre. Hvorfor? Kanksje fordi at vi ser denne elendigheten på TV, og så, i et lite øyeblikk tenker vi off så fælt, dette må vi gjøre noe med. Men så gir vi opp, tror det er nyttesløst, og føler oss nesten litt dårlige for at vi er så maktesløse og for at det er så mye elendighet i verden. Men så kommer reklamen, med de skumle setningene: har du lyst har du lov, fordi du fortjener det! Og så tenker du at off nei, dette er da ikke mitt problem, jeg har da nok problemer som det er selv, med å få råd til å gå ut neste helg, å få råd til den nye buksa jeg trenger og med å få tid til alle leksene jeg har. +++++++++++ plutselig har du tusen mye mer verre problemer enn hun som nettopp sultet i hjel. Du fortjener da virkelig den balsamen. Og har du lyst på litt sjokolode, så har du jo lov å spise dem.

Vel, har du lyst å hjelpe andre mennesker, har du lov til det også! Har du lyst til å leve et liv bygd på andre verdier enn glatt hår, moteklær, rynkefri hud og sjokolade har du lov til det også. Jeg mener faktsik at du fortjener det! Som et menneske fortjener du å leve, men ikke bare du, det gjør hun som nettopp døde av sult også. Det gjør han som akkurat nå lider seg gjennom sine siste minutter og som før du er ferdig å lese denne bloggen vil være død. Det gjør hun som aldri vil lese denne bloggen, fordi hun aldri vil ha råd til en datamaskin. Som et menneske fortjener du også å leve uten å alltid ha en gnagende samvittighet som sier deg at fordi du lever som du gjør døde nettopp et menneske. Det er nettopp her kluet ligger. Du tror du ikke kan gjøre noe for å forandre, men kluet er at hver gang du gjør noe så påvirker det andre mennesker. Hver gang du kjører en tur, forurenser du lufta noen trenger for å leve, hver gang du spiser en sjokolade spiser får du akkurat nok energi til at barnet som nettopp døde av sult kanskje likevel kunne overlevd hvis hun bare hadde akkurat den sjokolodan, akkurat nå bruker sluker huset du sitter i til seg strøm til lys, varme og pc, energi som kunne ha reddet liv. Istedet for gir det deg luksus.

Luksus ja, men ikke glede. Hvem kan vel oppleve ekte glede når en vet at andre dør for den. Er du lykkelig? Ja jeg spør akkurat deg! Tenk over det nå mens du ruller nedover siden.

















Var du lykkelig? Eller er du levende død, fastklemt i et materialistisk liv du ser en dag vil forsvinne. I et materialistisk liv du ser gjør at andres liv forsvinner. Ja for det er de gjør, mennesker forsvinner fra denne jorda, dør. På grunn av deg! Du er en morder. Ja jeg drar det langt nå. Ja jeg kommer med mange påstander uten skikkelig argumentasjon. Jeg sier du. Jeg mener vi. Jeg kunne vel så godt ha skrevet jeg. Ja, jeg er en morder. Jeg dreper. Jeg er ikke stort bedre selv. Men jeg vet hva jeg har lest, jeg kunnet kommet med fakta. Det tok et halvt år for meg å lese gjennom ei bok som ga meg nok av argumentasjon, nok av fakta og bevis. Kanskje en dag vil jeg fortelle om det til deg. Ikke i dag. I dag håper jeg du stoler på meg. For de som sulter sin skyld. For de som dør.

Har du lyst har du lov. Har du lyst å forandre har du lov til det. Jeg kan gi deg noen pekepinn om hvordan. Du starter med deg selv. Du får et liv der glede ikke er å gå på kvadrat og handle klær. Glede er ikke å drepe andre ved ditt levevis. Glede er ikke å ha det glatte, perfekte håret. Glede er ikke at alle elsker deg fordi du er så pen. Glede er ikke å drukne sorgene i alkohol. Glede er ikke å leve lenge i det store vakre huset ditt, hvis hjertet ditt er skittent. Nesten alt du ser rundt deg vil en dag forsvinne. Kanskje er du redd for det, og derfor tenker, NYT DET MENS JEG KAN. Men nyter du det nå? Kjenn på livet ditt? Kjennes det godt ut å vite at du dreper?

Poenget er at vi er så utrolig egoistiske. Poenget er at ikke en gang halvparten av verdens befolkning får dekket sine mest nødvendige behov. I vestlige undersøkelser sier en at tannbørsten er den oppfinnelsen folk først og fremst ikke ville klart seg uten. I dag leste jeg at mine gamle klassekamerater ikke klarte seg uten mobilen. Hva er ditt mest nødvendige behov? Pc-en? Hårbørsten? Tv-en? Familien? Vennene dine? Vel du kan bare glemme alt dette hvis du ikke har mat, vann, klær og hus. Og da snakker jeg ikke om den nyeste jean paul genseren til 1000 kr, jeg snakker om den filla du arvet av morfaren din. For uten dette hadde du ikke levd til å oppleve familien din, vennene dine, kjæresten din. Mange mennesker får aldri oppleve alt dette. Fordi de har ikke disse helt nødvendige behova. Dem man trenger før alt annet! Der finnes ikke nok ressurser i verden til at alle kan leve som oss. I så tilfelle kan vi bare si takk og farvel. Politikere stresser i dag med å få likhet i Norge. Og gjøre de fattige rikere. Vel, jeg vil snu på det. Gjør hele verden lik. Gjør hvert eneste menneske på denne kloden til likeverdige. Gi alle de samme nødvendige behovene først. Så kan vi heller se etterpå om det er igjen noe luksus. Gjør de rike fattigere, og de aller fattigeste rikere, slik at vi kan møtest på midten. Rike mennesker skulle ikke få lov til å blitt rikere. Jeg skulle ikke fått lov til å bli rikere. Jeg snakker ikke om millionærer. Jeg snakker om deg og meg. Såkalte "fattige" ungdommer.

Dessuten er det vel feil og bruke ordene rik og fattig uten å forklare nærmere. Jeg snakker nå om rikere og fattigere på penger, ressurser og mat. Ikke på glede og lykke. Jeg tror nemlig ikke vi hadde mistet verken glede eller lykke om vi hadde mistet litt penger. Jeg tror at hvis vi prøver å omstille hjernen og hjertene våre til å tenke og føle litt annerledes kunne vi faktisk blitt mye lykkeligere hvis vi hadde løsrevet oss litt fra det vi kaller materielle goder. For det er faktsik det vi må gjøre!! BEGYNN NÅ MED EN GANG!! Løsriv deg fra den materielle tankegangen. Tenk på andre, ikke på deg selv. Og skal du tenke på deg selv, tenk på hva som egntlig er best for deg selv. Du fortjener bare det beste! Og det er ikke glatt hår, men det er et liv med Gud. Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad. Jeg tror det er sant jeg. Gled andre, elsk hverandre, så blir du glad. Og elsk Gud, for den verden Han har gitt deg i gave. Gled deg i Hans kjærlighet. Gled deg i ånden. Den er evig den er god.

Hvis du ikke føler at du kjenner Gud. Hvis du synes Gud virker litt for langt vekke for deg, hvis du ikke klarer å tro på Ham. Be til Ham. Og han vil komme til deg. Bekjenn din tro på Jesus, og de vil få et nytt liv. Du vil bli født på ny i Han og det er herlig. Virkelig til å anbefale, og det skader ikke å prøve.

Jeg vil avslutte med et bibelvers:
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. matt, 6, 33

Bibelversets kraft

Et lite tillegg til andakten jeg holdt, som kom til meg her en dag på mobilen:

Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg. Ordspråkene 29,25

Jeg skal prøve å pugge dette, bruke det og leve i det. Gjenta det for meg selv hele tiden i en uke, slik at jeg virkelig klarer å følge det, at jeg virkelig tør å stole på Gud, virkelig tørr å gå på vannet. En anbefaling vi fikk på impuls og som jeg bare må gi til alle andre også! Ta et bibelvers og virkelig tenk på det hele tiden i ca en uke.

tirsdag, februar 01, 2005

en andakt om å leve 100%

Der er ingenting jeg vil mer, enn å leve 100%, 100% ekte, og 100% ekte for Gud. Men hele tiden er det ting som hindrer meg. Jeg ser på mitt liv, jeg ser på menneskers liv og jeg ser på samfunnets liv. Jeg ser så mye ondt, så mye stress, så mye kav, så mye smerte, så mye uekte, ja så mye meningsløst. Ja for tenk nå over hvordan livet til folk er, er det ikke så alt for ofte så alt for meningsløst? Folk stresser livet av seg for å få den gode utdannelsen som gir den gode jobben som gjør at de kan tjene alle pengene de trenger for å få det flotte huset og den flotte bilen, og så må de bare jobbe enda litt mer så de kan få et enda finere hus og en enda finere bil, og frem for alt få råd til alt det de trenger for å underholde seg. Det dyre tv-et med de 1000 kanalene, de dyre feriene til Syden for å bli brune og pene, de dyre billettene til disneyland for å glede barna, de dyreste moteklærne og skjønnhetsproduktene til husets datter og den nyeste pc-en til husets sønn slik at han kan spille de nyeste krigsspillene der han må prøve å drepe flere mennesker enn kameraten og bombe litt flere byer. Hvis du plusser på sex og alkohol har du alt du trenger for å bli den lykkeligste familien. Vel, veldig mange nordmenn har alt dette, men likevel ser vi veldig få virkelig glade mennesker. Likevel tar ca halvparten av alle ekteskap slutt. Likevel ser vi mennesker som stresser og kaver seg gjennom hverdagen uten å ta seg tid til å smile.

Jeg sier ikke at alt dette er feil. Jeg sier ikke at alt er galt og vondt. Fortsatt finner det mange som gleder seg. Jeg gleder meg. Det er bare når jeg tenker på hvilke grunnlag jeg gleder meg over, hva det er som gjør at jeg gleder meg, det er da jeg får vondt inni meg, og tenker, jeg kan da ikke fortsette å leve slik!

Jeg går i en klasse jeg trives utrolig godt i. Vi har det morsomt, få dager går forbi uten at kroppen har ristet og trynet vært rødt som en tomat fordi vi har vært langt inne i et latteranfall. Men når jeg tenker på hva vi egentlig snakker om i klassen får jeg vondt av det. Det er 4 samtaleemner som går igjen, enten så klager vi, eller så baksnakker vi noen, eller så forteller vi om noe dumt som har skjedd eller så småerter vi hverandre.

Vi klager på lærerne, at vi har for mange prøver, at vi har for mye lekser, at vi får for mange timer på timeplanen vår, at vi får for lite informasjon eller at det er for kaldt i klasserommet.

Eller vi baksnakker. Eller, vi kaller det ikke for baksnakking. vi bare sier vår mening om personer. For eksempel kan noen snakke om en venninne som er så utrolig tynn at hun ikke tørr å gå med bikini om sommeren, eller den andre venninnen som ikke gjør noe dette året fordi hun ikke har jobb. Eller vi baksnakker en teit lærer. Eller kan noen si at hun ene i klassen er egentlig utrolig rolig, og han andre er egentlig litt merkelig og hun tredje snakker så mye at hun tror hun har kontroll over hele klassen.

Eller vi snakker om noe teit som har skjedd. Typisk er det utrolig teite du gjorde da du var dritings i helga, og jeg skal innrømme at jeg elsker å fortelle om da jeg fikk motorstopp i rundkjøringa med en buss bak meg, slik at pizzabakerne måtte ut å skue bilen min.

Eller så småerter vi noen fordi de er så romantiske, fordi de er blonde eller fordi de uttalte et ord feil. Det virker uskyldig, men det kan gå mer innpå personer enn vi tror.

Jeg tror kanskje mange av dere også kan kjenne dere igjen i typiske samtaleemner. Og vi snakker ikke om slike ting fordi vi er så utrolig onde, fordi vi har det så utrolig ille eller fordi vi vil folk vondt. Vi snakker om det ene og alene fordi folk liker å høre om slikt sladder, vi liker at de andre i gjengen ler av det vi sier, det gjør at vi føler oss godtatt og verdsatt. Det er nesten som om det er bra at en dum ting skjer, at noen er dumme eller oppførte seg dumt, fordi da kan en nyte oppmerksomhet med å fortelle videre om det.

Når du tenke slik over det, så virker det hele nokså meningsløst, gjør det ikke? Vel, det finnes en som kan gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil fylle deg opp med noe mer enn meningsløst pjatt, som faktisk ofte kan såre og ødelegge livet ditt og andres. Det finnes en som vil gi deg supre opplevelser med mening. Og det er Gud. Han er fantastisk stor og god, men han elsker deg så utrolig høyt at Han gav sin sønn Jesus, for at akkurat du faktsik bare skal ta i mot han og tro på han, så skal du få del i Guds herlighet, da skal han gi deg en mening med livet.

Men så tenke kanskje du som ikke er kristen, at her står en kristen at sier, men jo, jeg har det akkurat likt som dere andre, også jeg er med på dette tullet. Og vet du hva, på en måte har du rett. Vi kristne er på mange punkter en jobb å gjøre, og det er å skjerpe oss. I bibelen står det gang på gang om hvordan vi skal leve. I Paulus andre brev til Timoteus står det i kap 2 vers 14 står det Dette skal du minne om! For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. 15 Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av. Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann.

I Matteus 5 vers 16 står der Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Altså, herren har kalt oss til å være lys for menneskene. På grunn av at vi har Gud inni oss, har vi en sjanse til være annerledes, vi har en sjanse til å vise at vi ikke bryr oss om meningsløse opplevelser, men vi har opplevelser med meninger bak. Bruk ikke tiden din til meningsløst pjatt, men til å ære Gud.

Å hva er så disse opplevelsene med mening bak som jeg snakker om? Jo det er å frelse andre mennesker. Det finnes ingen bedre opplevelse. For hva er det som gjør en opplevelse god? Hva er det som gjør at filmene ringenes herre og matrix er så populære? Det er ikke bare fordi de har supre effekter, det er fordi det ligger en dypere mening bak dem. Og å frelse andre mennesker er faktisk det eneste evige. Frelste mennesker er det eneste du tar med deg til himmelen når du dør, ikke huset ditt, ikke bilen din, ikke pengene dine og ikke de gode karakterene. Det er atlså det viktigste du kan gjøre, og det er 3 gode grunner for det: den ene er at du ærer Gud med det, den andre er at du selv får en av de beste opplevelsene du noen gang vil ha og den tredje er at du gjør det for den som blir frelst, du gjør det i kjærlighet og omtanke til denne personen fordi du vil at også den skal få evig liv, at også den skal få mening med livet og at også den skal få oppleve Guds kjærlighet her på jord.

Og hvordan? Vel det aller, aller første vi må gjøre er å selv leve 100% ekte for Gud. Vi må selge en ekte vare, vi må vise at vi har det de alle lengter etter. Vi må slutte å baksnakke, småerte, klage og bare snakke dritt. Vi må vise at vi strømmer over av Guds kjærlighet og at vi har noe ekte vi bygger livet vårt på.

Når du leser i bibelen, får du vite at 10 av de 12 disiplene døde for troen sin på Jesus. De ble forfølgt, torturert og drept for det de trodde på. Også i dag finnes det land der det er forbudt å være kristen, også i dag blir mennesker forfølgt for sin tro. Likevel står de fast ved den, fordi de alle deler det største ønske, å følge Jesus ord, å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler, å vise alle dem som lever i meningsløshet at det finnes et liv som er ekte, godt og fullt av fred og kjærlighet.

Vi er utrolig heldige, vi trenger ikke dø for troen vår, vi trenger ikke bli forfulgt heller. Det skal så enkle ting til som å vise kjærlighet, å fortelle om Jesus til ufrelste venner og å leve 100% for ham og mer som ham slik at vi blir gode lys for ham. Så la oss gjøre det. La tanker og ord bli handlinger, det er ikke lett, men vi må stole på at Herren er med oss. Frykt ikke mennesker, frykt herren. Frykt ikke for at de i klassen skal tro du er gal hvis du begynner å snakke om Jesus og sitere bibelvers, frykt heller Herren, for hva er viktigest, det lille livet du har her, eller det du skal ha med ham i evighet?

Tenk for eksempel på hvor mye tid vi bruker på å holde kroppen i form, spise sundt og trene. Hvor mange har vel ikke som nyttårsforsett å slutte å spise snop, chips og kjeks, trene mer og slutte å drikke brus. De fleste på grunn av de vil se bedre ut. Men vet du hva, når du dør, så skal kroppen din ligge under jorden, eller kanskje skal asken bres for alle vinder, ingen kommer til å huske kroppen din. Flott at du tar vare på den, men tenk om vi hadde brukt like mye tid på å ta vare på sjelen vår, på forholdet vårt med Gud, for det er tross alt dette som er viktigest!

Det er lite som skal til og det hjelper, men det er litt vanskelig så du må bare hoppe ut i det og tvinge deg til det. Nyerehistorie læreren vår hadde nettopp det verste raseriutfallet hun noen gang har hatt, og etter noe slikt kribler det i munnen min etter å snakke videre om dette, diskutere det med de andre i klassen og stønne over hvor teit hun er. Men denne gangen bestemte jeg meg for å ikke bedrive med ugudelig prat, så jeg nevnte ingenting. Vet du hva? Det var ingen andre i klassen som nevnte det heller! Og tro meg, vi pleier alltid å snakke om det. Så det viser at det lille du gjør har betydning, og akkurat det der tok jeg som et lite tegn fra Gud om at det var riktig gjort.

Nå tenker du, off så mange regler. Jeg kommer aldri til å klare alt dette. Da vil jeg at du ikke skal glemme det viktigste. Gud er faren din. Han er glad i deg uansett hva du gjør. Han krever egentlig ingenting av deg. Som Peter Dass skrev: Gud er Gud om alle land var øde, Gud er Gud om alle mann var døde. Gud er der for deg uansett hva du gjør. Men han er fortsatt faren din. Og han elsker deg, og derfor vil han også det beste for deg. Derfor gir han deg regler, fordi han vet at ved å følge disse reglene vil du selv få et bedre liv. Det er akkurat som dine jordiske foreldre fraråder deg å spise snop og drikke brus hver dag, fordi det til slutt vil ende opp med en vond opplevelse hos tannlegen uansett. Det er ikke fordi de vil være stygge mot deg at de gir deg noen regler, men fordi de ønsker deg det beste. Hvor mye mer vil ikke da Gud ønske deg det beste, og hvor mye bedre vet da ikke han som er fullkommen hva ditt beste er. Han gir deg disse reglene bare for å vise sin kjærlighet, og det er helt og fullt opp til deg om du vil følge dem eller ikke. Husk at Gud elsker deg, uansett om du er kristen eller ikke, uansett om du følger reglene eller ikke, han er med deg hele tiden, og alt han vil er at du skal oppdage hvor fantastisk han er, akkurat slik han har oppdaget hvor fantastisk du er.

Tenkte jeg skulle si noe slikt på en liten andakt jeg skal ha på ungdomsloftet til Bedehuset på Ålgård. Hvis noen har noen kommentarer om hva som kan gjøres bedre osv, er jeg supertakknemlig for tilbakemeldinger.

UKM

UKM på storståvå på Bryne lørdag 5.februar altså, der MÅ du komme å se! Det kommer til å ta av!! Vi skal selvfølgelig være med, våre 5 minutters berømmelse kommer ca akkurat kl 1500. Men dessverre det kommer nok ikke til å ta av, ikke vårt innslag. Det gjorde vi i fjor, det var kanonmorsomt med vinkelsliper og det hele, men det var også alt. I år kommer det mer seriøse innslaget, i sjangeren poetisk realisme i stedet for encypledisk design. I anledningen har jeg skrevet et dikt som kan gi dere en liten smakebit, en nysgjerrigvekkende ting som bare må dra dere ut av sofaen på lørdag å ta den lille turen inn til Bryne. Heldig for meg er ikke diktet personlig skrevet om meg, kanskje blir det da heller ikke helt ekte. For meg ble det å sette seg inn i en situasjon som så altfor mange føler på i dag, for å belyse for Fedon Lindberg, supermodeller og alle andre som sier: spis sundt, tren og hold deg i form hvordan mange faktisk har det.

Å PASSE INN

Jeg er presset inn i et hjørne,
et hjørne jeg ikke får plass i,
fordi jeg er for fet
Jeg vil ikke presse meg ut av det
jeg vil ikke være en stor eksploderende masse
som ødelegger alt rundt meg
Jeg vil bli mindre,
slik at jeg passer inn i dette trangsynte hjørne
Jeg vil at kroppen min skal få de rette, slanke linjene
slik at den passer inn i dette hjørne,
passer inn i denne verden


Øynene mine søker de små perfekte rumpene deres
som passer inn i de trange dongeribuksene
de hadde passet inn i hjørne mitt
de passer inn i verden
de passer inn i tv-reklamene
de passer inn motebladene

De skriker det mot meg fra alle kanter
vi passer inn, vi er tynne, vi får plass
eller de hvisker det bak ryggen min,
du er feit, du passer ikke inn

Der ligger de,
lett henslengt i blitzregnet fra fotografene
med de perfekte kroppene sine
Because you're worth it,
sier de fra tv-en min

Vel, er ikke jeg også verdt det da?
Å passe inn?


Er det bare her jeg passer inn
på kirkegården?
i den innerste delen av hjertene deres,
der dere syns synd om meg
der dere angrer

Hvorfor laget dere ikke plass til meg?

Hvorfor måtte jeg forsvinne for å få plass i hjertene deres?